Tofo og Inhambane

Vi dro på en mangedagerstur nordover mot Inhambane, og først til strandbyen Tofo utenfor på kysten.

Disse turene innebærer lange avstander i bil, denne på ca. 50 mil, og på visse steder kan man foutse venting. Ikke minst på grunn av syklonen i juletider som vasket bort deler av veien måtte man vente på opphold i veiarbeidet.

Mor venter tålmodig på å få kjøre videre.

På turen opp kjører man gjennom flere trivelige tettsteder med liv på gatene.

Dette var en langhelg som begynte med periodevis hardt regn. Man kunne frykte at det skulle bli sånn hele tiden, men vi hadde godt hell og det avtok etterhvert.

Fremme ved der vi bodde i tre dager var naturen voldsom og flott.

Neste morgen var det sol, uhyre fuktig og varmt, og man følte seg programmert til å slappe av så mye som mulig og innta væsker.

Bloggforfatteren nyter en liten flaske tørr sider.

På hovedstranden i Tofo var alt rigget til for turistnæringen som ikke akkurat yrer utenom den korte feriesesongen. Noen lokale slapper her av i skyggen.

Tilbake en halv times kjøring østover mot estuaret ligger havnebyen Inhambane. En søvnig og pen by med flotte landskap.

Særlig vakkert når det er fjære, vi ble fortalt at ved visse tider på døgnet yrer det av flamingoer som stylter rundt, men vi så bare én langt borte og det ble dessuten ikke noe godt bilde av det.

Portugiserne hadde her påbegynt et offentlig bademonument, men for grunt til å betrakte som et brukbart stupetårn. Likevel et samlingspunkt for badebarn når vannet stiger litt.

En time lenger sør, den enda mer urørte Zavora-stranden. Her skulle vi vært lenger, så jeg dveler ved den.