Fotballtur

Jeg ble med en gjeng på en tur for å se landskampen mellom Sør-Afrika og Norge. Den ble spilt utenfor Rustenburg. Som man ser er det en heftig tur.



Vi kjørte som gale en hel fredag, ca i 150 km/t uten særlig stopp, før vi kom til Pretoria rett etter det ble mørkt. Slik så byen ut fra vinduet mitt kl 7 neste morgen.



Men vi skulle videre til Royal Bafokeng Stadium, nesten 2 timer videre øst.



Vi parkerte en kilometer unna, og man kunne føle god stemning allerede da.



Sør-Afrikas lag kalles altså Bafana.



Royal Bafokeng er nyopppusset før VM, og ganske fin.



Vi hadde plasser på den fine siden med skygge i likhet med de fleste, bortsett fra de gale som ville sitte på solsiden (med eneste bonus at de ville komme med på TV). Noen hadde kanskje delt ut norske fotballtrøyer, eller det finns uventede fans.





Jeg mener jeg fikk øye på Drillo.



Norge stilte med tynt mannskap og hadde angivelig ankommet noen få timer før. De så ikke godt ut.



Det ble også holdt en sermoni i anledning arenaens offisielle gjenåpning. Sør-Afrikanere virker som de er flinke publikummere.



Siden som ikke ble vist på TV var fullstendig tettpakket, og publikum produserte et lydbilde som lød som om stadion var fullsatt. De kan noen fine fotballsanger, den jeg tror heter "Go Bafana" er absolutt på høyde med "You'll Never Walk Alone".





Helt fortjent vant hjemmelaget i siste sekund, og folket fikk sin eufori på gunstig tidspunkt.



Så var det bare å reise hjem.

Kruger 3

Umiddelbar disclosure: vi så aldri på denne turen noen tigre, neshorn eller flodhester. 3 av "The big 5" viste seg aldri, og med unntak av den stilige gribben så vi vel kun vegetarianere i det hele tatt. Men det lå i kortene på forhånd at vi ikke kunne regne med å se stort, så det vi fikk med oss må regnes som en fin bonus.

Høydepunktet begynte med bevis A: en superbajs.



Bildet klarer desverre ikke å gjengi skalaen, og hadde det vært lov å forlate bilen skulle vi nok plassert noe gjenkjennelig ved siden av så seeren kunne gispet, f.eks ved siden av Mor skulle klumpen nådd langt over knehøyde.


Etter lang beundring av bæsj så vi lenger fremme et dyr i stand til å produsere noe slikt.





Vi prøvde å snike oss tettere inntil, men den var ikke interessert i samvær og hastet forbi oss.




Det samme var ikke tilfelle da vi endelig fikk giraffer i sikte.



Da de fikk øye på oss virket de oppriktig nyskjerrige, og ruslet friskt mot oss.



Uten at de var påtrengende, eller på noen måte tigget gaver, ga de en veldig fin følelse av at de tolererte vårt nærvær.



Jeg mener de har dyreriktets vakreste øyne.



Vi spiste lunch mens vi så på dem, og tok mange fler bilder enn det er rimelig å vise frem her.



Til slutt kom en annen bil og idyllen ble ødelagt. De ruslet inn til skogs, og vi hadde fått oppleve mer enn vi kunne håpe på.

Kruger 2

På en slik tur når det er så frodig som nå er man helt prisgitt de dyrene som liker seg nær eller på veien. Her en forbausende rask skilpadde.



Fuler overalt. Mange for raske for fotografen, men noen liker å plassere seg fotogent til. Denne i lekre pastellfarger.



Her en gribb i det fjerne, endog ikke av typen med kroppsdeler som minner om råttent kjøtt og er en del av dyregruppen vår manual omtaler som "The ugly 5". En mer classy art.




En liten frekk fugl til..



Langt fremme ser man en apekatt som krysser, og man vet fra erfaring at vinduer bør rulles opp.





Vi er fornøyde med at de holder seg på avstand, og forflytter oss raskt videre. En heftig åpenbaring fører til bråbrems, når vi ser en mektig waterbuck rett ved veikanten.





Ikke veldig elegant, men likevel ganske flott når den velger å krysse veien rett foran oss.

Kruger 1

På vei inn i nasjonalparken Kruger ser man at på denne tiden av året er terrenget, the Bushveld, særdeles frodig, og det er mange dyr man ikke kan regne med å få øye på. Tiden for "game-spotting" er best i juni-juli når alt er bart og svidd. Men vi fikk tidlig øye på dyret som finns i overflod, impalaen.



De er unektelig meget søte og bryr seg lite om store biler som ruller forbi med folk som glaner uhemmet.





Alle vi så var sikkert ganske unge, i og med at de eldste kan få enorme, imponerende horn. Her en noe voksen buck.



Disse ble etterhvert veldig vanlige å få øye på. Vi ruller videre..

Sør-Afrika

Mye flott natur her. På den første turen inn i nordøstlig Sør-Afrika stoppet vi ved en fin foss.





Her er Mor over fossen.



Et stykke derifra, en heftig høyde ved navn God's Window. Man ser vestover, og i det fjærne der nede finns Kruger National Park.





En fin sten ved navn The Pinnacle.

Maputo

Som lovet har jeg satt opp denne ørlen til å spre blogginlegg med bilder fra denne turen. Den blir med bilder, nå som min forsvunne bagasje har kommet til rette (etter 6 dager), og jeg nå har den viktige ledningen for å overføre fotos.

Først, der min mor bor. Det er behagelig nært kysten, og med en helt vidunderlig vind som lar en glemme hvor fuktig luften er. Dette er på en overskyet dag, utsikt fra taket til venstre, opp mot Baía de Maputo og byens østside :



Utsikten til høyre, der man kan se neset mot Estuarío de Maputo:



Og rett frem, mellom oss og havet er altså en park, Jardim dos Namorados der de forteller meg det er tradisjon at nygifte tilbringer sin bryllupskveld.



Dette fra to etasjer over Mors leilighet, en ganske fin terasse.



Fra Mors kjøkken er en frodig tretopp med yrende fugleliv av artig eksotiske arter. Her mitt første fuglefoto, mest til glede for Farmor.



Mer kommer altså ettersom ting oppleves og opplastes.