Dette kapittelet dreier seg kun om nedre venstre hjørne, mellom Cape Town International Airport og Constantia. Trykk for å forstørre.Det følgende tar sted fordi min snille mor igjen tilbød seg å kjøre meg rundt i Afrika for å smake vin. Jeg kan ikke forestille meg det finns mange like snille mødre som henne.
Vi har seriøse planer og avtaler mye lengre nord, men bestemmer oss for å sneie innom Klein Constantia som vi måtte sløyfe sist fordi det ikke var tid. På en måte fortsetter vi der vi slapp.
Klein Constantia er relativt historisk, en del av storgården grunnlagt av Simon van der Stel, der druer har blitt dyrket siden slutten av 1600tallet og hundre år senere ble berømt for sin søte vin.
Steted har til og med et lite islamsk Kramat etter/til Sheik Abdurachman Matebe Shah, et slags mausoleum som ikke er det første man forventer å se.
Utenfor Klein Constantia, en spartansk fasade, og innenfor et ikke alt for stort produksjonsområde. De lager røde, hvite og roséviner av straight type, pluss de formidler den mer opulente Bordeauxaktige satsningen Anwilka, samt de har gjenskapt deres historiske vin som var en gang en favoritt blant konger og gale små keisere, Vin de Constance.
Eksteriørt og interiørt Klein Constantias kjeller og smakesenter.
Historiske saker bak glass.Vi kaster oss i det og sniffer og smaker oss gjennom. Mor må spytte mens jeg har ferie og kan velge.
Ingen blogg uten dyr, og det er vanlig å se ganske store, sunne hunder på vineiendommer, men denne var ganske liten og vagget rundt ikke helt pigg.
Plutselig kastet den opp en liten klump på gulvet og begynte å snuse på det. Jeg tror bare jeg la merke til det.
Fort inn og fort ut, vi forlot Constantia og begynte å kjøre kjøre langt nordover mot Swartland der det ryktes om spennende, revolusjonære takter.
