Kvelden etter min og Børres Bushwalk dro Børre, Ann-Karin og jeg på en "night safari", en åpen buss med en gruppe blandede turister med avgang i skumringstimen som skulle farte rundt i mørket og få øye på dyr med kraftige lommelykter. Det var en fiasko, de eneste dyrene vi så med sikkerhet var før det ble bekkmørkt, og de av oss som holdt lyskastere ble slitne i armene til ingen nytte. Ellers var det flott å få med seg solnedgangen der (etter å ha sett tidligere soloppgang).
Vi så en Kudu på veien.
Børre, Ann-Karin og Tobias tror de skal få oppleve dyrenes nattliv.Vi våknet i grytidlig neste morgen også, for å gjennomføre en riktig bilsafari, med den dyktige Arnaux som guide. Kan ikke huske sist jeg så to soloppganger på rad.
Arnaux var tydelig på at vi måtte aller først prioritere å få øye på en løve, i ogmed i at den første timen etter soloppgang ga absolutt beste mulighet for det, og erklærte at inntil det ville han ikke stoppe for noen andre dyr. Når det er varm dag ligger de og sover gjemt i isolerte skygger, men om morgenen unngår de dugg på potene og foretrekker å rusle på asfalterte veier. Det tok ikke lenge før Arnaux fant oss en småsøvnig løve.
Man tok mange, mange flere bilder, men vi går videre.Det var nesehorn vi så mest av, i mange forskjellige situasjoner. Etter at løven var funnet og vi hadde gitt opp å se gepard eller leopard, tok vi oss tid til å observere de andre dyrene. Ett tidlig, harmonisk syn var et sovende nesehorn, også dette av arten White Rhinoceros. Legg merke til den lille fuglen som fritt får hakke ut parasitter i dyrets hud.
Det sovende nesehorn utsonder en ro som Børre ikke kan unngå å bli sterkt påvirket av.Det var mange White Rhinoceri. Det later til at det går bra for denne arten i Krugerparken. Jeg tror ikke vi så en eneste av dens fetter, den noe kortere og hissigere Black Rhinoceros.
Man tok mange, mange flere bilder, men vi går videre.Det vi så som i følge Arnaux var ytterst sjeldent, var et lite kull villhunder ved veien. Han fortalte at de er ekstremt få igjen i parken, da de opererer i innviklet strukturerte store pakk med behov for større jaktmarker enn bare Kruger, og når bønder får øye på dem på egen eiendom blir de umiddelbart skutt. Å få øye på disse fikk Arnaux til å inrømme, "This made my day".
Vi lærte en og annen fascinerende ting om dette dyret. Deres alfa-hunner er i stand til å megle mellom alfa og beta hanner når det har oppstått konflikt. Man tok mange fler bilder, men slett ikke alle ble gode.Ellers et knippe av ting man så. Gribber i et tre over et enormt, stinkende elefantlik.
Stinkende elefantlik.
En søt liten Kameleon, så hjelpeløst urørlig stivnet midt på veien at Arnaux måtte varsomt bære den til trygghet på siden.
En enorm brande av en fyr og en liten øgle.
En elefant overrasker Børre.Ellers hopper jeg over ting jeg har postet bilder av før. Vi manglet sjiraffer helt til det siste, men på hjemturen kom det plutselig en gjeng stormende ut av et kratt og bremset brått på en åstopp.
